Will of the adventures

5. Dangerous Waters

Historien er sann fiction, men kan være noe farget av synspunktet til Haldor Krell.

Omsider ute av krypten, var turen tilbake til Haug uten store begivenheter.
Vel fremme var det stor fest, og vennene ble uventet møtt av gratulasjoner og glede. Selv borgermesteren hyllet dem og reiste ett stor ølglass høyt hevet!
Når Sally så dette ble han så sint at han gikk bort og tømte ølglasset over hodet hans til stor forfjamselse.
Når historien om de faktiske hendelsene kom frem så ble situasjonen helt forandret. Det kom frem at borgermesteren hadde sendt flere menn for å klargjøre krypten med ufarlige feller og morro for de unge eventyrerene. Men isteden var disse drept av de udøde som hadde tatt over krypten. Det kom også en lokal trollmann fra landsbyen som er hans rådgiver, og som også hjalp til med å sette opp leken og blandt annet mane frem de 3 orkene.
Sally var likevel ikke fornøyd og krevde kompensasjon, mens Haldor var mest opptatt av å få vurdert Høst hos en prest i landsbyen. Når Sally får tenkt seg om merker også han at han ikke føler seg helt frisk, og trollmannen prøvde å finne ut hva som var galt med dem. Når han ikke lykkes, eskorterer ham den til den lokale presten.
Vel fremme skjønte presten fort hva dette skyldes, og Sally og Høst fikk diagnosen zombie rot.
Etter noe leting fant han frem ett par flakonger og de to fikk beskjed om å drikke disse og ta det helt med ro i 24 timer og Gunnar fikk beskjed å passe på dem. Sally gav så klar beskjed at kostnaden kunne belastes borgermesteren og gikk så rett til 7 silvers for å hvile.
Imens Høst og Sally fikk seg noe søvn gikk Haldor rundt i byen og fikk kjøpt inn noen nye forsyninger, tau og piler, samt fikk kvittet seg med noe overvekt.
Når dette var gjort gikk Haldor tilbake til 7 silvers og fikk seg noe mat og selskap før han også omsider kunne legge seg i en seng.
I mellomtide hadde Gunnar tatt kontakt med borgermesteren i håp om å snakke deres sak. Det resulterte i at borgermesteren ikke lenger hadde råd til å beholde Gunnar og betalte han ut en sum.
Etter 24 timer kunne endelig Høst og Sally stå opp fra sengen uthvilte og i god form og fikk seg noe å spise. Imens de satt der kom en pent kledd ukjent mann innom. Med få ord tilbød han mulighet og belønning for å reise til en nærliggende by og fjerne en fyrste. Han kjente også igjen Haldor, og tilbød å fjerne hans problemer i den samme byen, noe Haldor satte pris på. De takket dermed ja til dette, og skulle ta kontakt når de var fremme.
Men Sally var fremdeles ikke fornøyd med situasjonen, og etter frokost bestemte han seg for å konfrontere borgermesteren igjen. Borgermesteren var tydelig fremdeles rystet, men forklarte at byen ikke hadde noen verdier, og resten var blitt gitt til Gunnar med beskjed å fordele til eventyrerne. Sally ville likevel ha noe og til slutt gikk borgermesteren med på å overdra en eiendom som Sally dermed ville se på. Etter ett par timers tur fant de eiendommen som så bra ut, og de bestemte seg for å dra fra byen med båt mot oppdraget de hadde fått tidligere.

Ved havnene fikk de snakket med kapteinen som ville føre skuta trygt frem. Båten var klar og var bemannet av kapteinene med 2 mann og i tillegg var det en selger med som var med som passasjer.
Under ferden blåste det opp til storm, og alle måtte gå under dekk. Høst tok til å be for å stoppe stormen, mens Gunnar forsøkte å slappe av og konsentrere seg om sine ting. Stormen ble likevel verre og verre, og plutselig kom Sally under dekk og forklarte Haldor at den omreisende selgeren var en sheriff som var ute etter ham. Han fortalte videre at eneste mulighet var å drepe eller kaste sheriffen over bord, og det var en avtale med den underlige mannen de traff som sendte dem avgårde. Haldor er veldig motvillig på dette, og har aldri drept noen i kaldt blod, men Sally får til slutt overtalt ham.
De sniker seg begge opp på dekk hvor selgeren står i baugen av båten. Sally sier at de skal snike seg på hver side og kaste han over bord, og mens Sally sniker seg forsiktig, så har Haldor noe mer problemer i stormen. Når de endelig får sneket seg bort til mannen har Haldor fremdeles problemer med tanken, men sammen med Sally tar han tak i mannen. Akkurat når han gjør det blir mannen skremt og faller over bord uten hjelp.
Stormen tar seg opp nå og båten krenger merkbart. Plutselig høres ett kraftig smell, lasten har slitt seg og båten begynner å få slagside. De 4 får kastet seg i en livbåt og ikke før de har kommet seg noen åretak fra båten så legger den seg over og synker. Stormen raser natten igjennom og trekker dem avgårde bort fra land, og først på morgenen roer sjøen seg.
Haldor orienterer seg etter sola og de begynner å ro vest, men så har Gunnar ett merkelig triks på lager, og frem fra intet kommer det noe som ligner en flat tallerken som svever og trekker båten avgårde… Etter en stund ser de omsider land, og kommer til en øy med ett fjell i midten.
De går opp på stranden, glad for å få fast masse under føttene, og bestemmer seg for å spise og hvile. Sally tar første skift og Haldor 2. Når mørket begynner å legge seg så tar Høst over 3. skift og da skjer det noe. I mørket fra havet ser hun noe digert reise seg med digre klør, og våkner raskt de andre. I alt 3 digre og sultne krabber kommer mot dem og angriper Høst som er nærmest. Både høst og Gunnar får inn store skader på dyrene og gjør en heltemodig innsats som belønnes med krabbemåltid.
Etter dette bestemmer de seg for å trekke inn i skogen for å slippe flere problemer, og morgenen etter spaserer de mot en liten fjelltopp for å se seg rundt. I det fjerne kan de skimte en røyksøyle og bestemmer seg for å gå den veien.
Når de nærmer seg ser de en liten landsby hvor innbyggerne beveger seg snodig. Gunnar kan etter noen sekunder fortelle at det her er magi på ferde, og de bestemmer seg for å vente til kvelden. Sally sniker seg så inn og undersøker, og finner ut at alle er påvirket av en slags magi som gjør deg til viljeløse slaver. Sally går så nærmere ett tårn i midten av byen og Haldor kommer bak som hjelp. Plutselig flyr det ut en skikkelse fra tårnet som ligner halvt vakker kvinne og halvt ett vilt dyr. Haldor skyter mot det og bommer, mens Sally forsøker å hjemme seg bak ett hus. Gunnar bruker en wand og skyter på vesenet mens han løper nærmere. I det neste øyeblikket så begynner vesenet å synge, og alle de 3 mennene blir målbundet og beveger seg i transe mot henne.
Når det skjer så blir Høst rådvill og prøver å komme på noen gode måte å hjelpe vennene, og til slutt løper hun mot vesenet for å angripe. Høst bommer, og vesenet retter sin oppmerksomhet mot henne men bommer fullstendig på Høst og river av hånden sin mot skjoldet hennes. Alvorlig skadet blir det gjort kort prosess med vesenet og folk kommer strømmende fra husene sine. Sally forsøker å snakke med dem, men de vet hverken hvem de er, hva som har skjedd eller hvor de kommer fra…
Sally kravler så opp i tårnet og finner ett gammelt ettui som muligens inneholder en scroll.
Gunnar finner ellers noen smykker på vesenet.

View
6. Mountain of fire!

Historien er sann fiction, men kan være noe farget av synspunktet til Haldor Krell.

Våre venner hadde befridd landsbyen fra utysket og begynte nå å snakke med beboerene og undersøke byen. Byen var enkel og det samme var landsbyboerene, og skremmende nok visste de absolutt ingenting. Byen var heller ikke noe særlig, og det eneste spesielle var store lagerhus fylt med tørket kjøtt og brød. Det kunne dermed se ut som byen nærmest var ett digers lager ellers produsering sted for noe stort!

Like etter hørtes ett bråk ved inngangen av byen, og landsbyboerene løp forbi oss. Når vi kom dit så vi flere vogner som rullet inn i byen med flere mennesker på. Disse var annerledes kledd en landsbyboerene.
Sally gikk bort og hilste, og det viste seg at lederen var en ung dame. Hun forklarte at de var vandrende som hadde fått ett syn om å komme til denne landsbyen idag. De hadde i likhet med landsbybeboerene også mistet hukommelsen og hadde i sin tid blitt hjulpet slik de nå ville hjelpe vår landsby.
Over noe god mat og drikke fikk vi snakket og lærte litt om øya og at det fantes 4 overherrer som styrte hver siden del. Det var også mye farer i skogen, så vi måtte være forsiktige om vi skulle gå rundt. De gikk også med på å lage ett kart over øya, mens Haldor gav dem en Mace som en av følget ved navn Hugo skulle bruke.
Utover kvelden ble stemningen lystig og de gav oss godt med drikke før de sa at de ville reise i morgen tidlig.
Etter ett lite glass så sovnet Sally av alkoholen. Antagelig for å ha drukket for raskt etter avslaget han fikk ved å sjekke opp lederen. Høst og Haldor holdt seg våkne en god stund til, men sovnet de også.
Dagen etter våknet Haldor med en splintrende hodepine i likhet med Sally. Sistenevte kløyvet nedpå en flakong til av drikken, mens Haldor fant seg godt rent vann og noe tørt kjøtt.
Men når de kikket seg opp var det ingen å se! Landsbyen var tom, men heldigvis var alle eiendelene deres fremdeles tilstede. Sally bestemte at de skulle brenne lagerene, og mens han gjorde det, fant Haldor seg ett par høns som han knakk nakken på og la i sekken. Han fant også en ku og bandt ett tau rundt halsen på den og ville ha den med til alles store forbauselse!
De forlot så byen og tok videre retning mot det store fjellet i det fjerne. Innover gikk de i rolig fart, Sally gikk i front og skar tenner mens kua gikk og rautet sammen med Haldor.

Plutselig spratt det opp noe digert rett foran Sally så han skvatt. han prøvde febrilsk å hoppe unna og klarte det delvis før noe som lignet på enda ei diger bille angrep ham!
Billen bommet heldigvis og Haldor prøvde å få kua i angrep mens han fikk hevet buen og satt 2 skudd i billen. Sally kom seg også unna, men billen sprutet ut en kraftig syre rett mot han og kua. Sally smatt unna og kua tok den verste støyten før vi fikk drept udyret.
Litt missfornøyd med å ha mistet kua ruslet Haldor videre med de andre til kvelden kom.
Etter å ha blitt angrepet av ett kryp ønsket Haldor å overnatte i ett tre den påfølgende natten. Høst var nølende først, men gikk med på å denne ideen og Sally ønsket at det ikke ble dyrt opp bål.
Påfølgende natt satt Haldor oppe noe mens de andre sov, men også han sovnet i den rolige natten.
Natten var rolig helt til ett fryktelig bråk hørtes, og Haldor og Sally fant fort ut at bråket kom fra Høst som hadde falt ned fra treet.
Hun er tydelig irritert, og prøver å komme seg opp i treet. Men før hun rekker å komme seg opp høres en grynting og ett stort villsvin angrep! Høst var uforberedt og alene på bakken uten hverken rustning eller skjold. Haldor hevet buen og forsøkt å stoppe svinet og satt 2 piler i det, men det angrep likevel Høst og kjørte støttennene godt i henne! Sally skjøt så en pil og overasket svinet så høst rakk å trekke våpenet og hogge mot dyret. Hun bommer og Haldor rekker igjen å sette 2 piler i svinet før Høst klarer å kjøre sverdet sitt i det og det dør.
Utmattet klatrer høst opp igjen i treet sitt og det høres noen mumling og små lysglimt før det igjen blir stille. Under treet høres så mer grynting, og smågriser kommer løpende bort til det som tydelig var moren. Sally hopper ned og gjør kort prosess på barna til Haldor sin overraskelse. Sally hevder så at de nå døde grisene vil tiltrekke rovdyr, og trekker seg bort til ett tre lenger borte for resten av natten.
Vi våknet neste morgen uthvilte om en noe støle etter å ha sovet i trærne. Men etter en rask frokost med tørket kjøtt bar det videre etter Haldor fikk tatt med seg noe ferskt villsvinkjøtt.
Turen videre gikk rolig mot fjellet til vi kom til ett stort veiskille. Området delte seg i 4 veier med tydelige forskjeller i vegitasjon mellom deg og 4 hus. Sally ba oss vente mens han sakte snek seg frem til husene og kikket inn. Når han kom tilbake fortalte han om merkelige skikkelser i husene, og selv om en kamp hadde vært morro så mente Haldor at en taktisk omvei er det beste alternativet.
De 3 velger veien mot venstre, med grønnere vegitasjon og går langs veien med tanke på å komme rundt husene og mot fjellet.
Etter en stund skimter de en mann i det fjernet, og Sally sniker seg mot ham men blir fort sett.
Mannen viser seg å være en naturmann, en Druide som han kaller seg. Han forklarer at vi er på siden for overdruiden og lurer på hva vi gjør der. Han sier at vi absolutt burde gå å besøke overdruiden og følge veien dit, og at veien er den eneste trygge plassen. Haldor er mistenkelig på mannen og merker at det er noe som ikke stemmer helt med hva han sier, men de spiser mat sammen med ham mens de snakker om de reisende. Etter maten begir de tre seg videre tilsynelatende ved veien, men etter en stund bøyer de av mot fjellet som nå viser seg å være en vulkan.
Når de nærmer seg hører de mye bråk og ser noen enorme skikkelser som står og sloss! Det ser ut som de har stått der i årevis og hver slag runger i luften. Jo lenger de kommer jo fler ser de, mange forskjellige som de gjetter på stammer fra de 4 forskjellige kontinentene.
Endelig kommer de til bunnen av vulkanen, og begynner den tunge veien oppover før kvelden. Halveis opp fjellet slår de leir, og mens Høst og Sally sover kikker Haldor utover ett mektig skue av gigantiske vesener som lyser opp natten.
Morgenen kommer og krigen nede er fortsatt igang mens de tre begir seg videre oppover vulkanen. Omsider kommer de til en diger port, men en masse uthoggede figurer av noe som ut som digre firfirsler eller drager som Sally og Høst sier. Sally er nyskjerrig og sniker seg inn mens de to andre venter litt ute. Når han kommer inn ser han at det er en stor gårdsplass med ett krater i sentrum. Oppå krateret er en stor bro med en slags rund statue i midten. Etter en stund er Haldor lei av og vente og begir seg også inn i porten, med Høst bekymret hakk i hæl bak. Sally ser ut til å studere broen og en form for mekanisme mens Haldor undersøker rundt plassen. Haldor finner ut at det i normale hus fremdeles står mat på rommene. I noen andre digre halle er det merkelig, for noen er varme, noen kalde og noen lukter forferdelig. Han får også med Sally og sammen finner de 3 til slike områder med statuer, men ingen personer.
Sally bestemmer seg tilslutt for å trigge en felle på broen, og noen digre pigger hopper opp. Disse var tydelig beregnet for noe mye større en oss!!! Han går helt bort til statuen, og usikker legger han en hånd på noe som ligner en glitrende sten på statuen.
Idet han gjør det, skytes han 20 fot tilbake med ett brøl i hodet. Han føler seg med ett veldig svak og samtidig enormt sterk!!!

View

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.